FORKLARING ORD OG UTTRYKK

ALDER

Fiskens alder angis i antall vintre den har levd.

En fisk som oppgis å være 3 år, er da ved fangsten i sin 4. vekstsesong,

og betegnes som 3+. Alder bestemmes vanligvis ved avlesning av fiskens skjell.

BESTANDSSAMMENSETNLNG

I et riktig drevet fiskevann vil det være et større antall små fisk enn stor fisk. Fangst og naturlig dødelighet reduserer hvert år antall fisk innen hver årsklasse. En normal bestandssammensetning har form tilnærmet lik en pyramide.

FANGSTSTATISTIKK

Fortegnelse over all fisk som tas opp av vannet hvert år. Statistikken bør inneholde oppgave over antall garnnetter, samt total fangst i antall og kg. Ca. 100 fisk av varierende størrelse bør veies enkeltvis (rund) og lengdemåles (hele cm). Ut fra dette kan K-faktor beregnes og bestandsutvikling vurderes etter hvert år.

GARNNATT

Uttrykk for fangstintensiteten. Eks: 8 garn i 2 netter gir 16 garnnetter.

KJØNNSMODNIING

Alder for kjønnsmodning i et riktig drevet fiskevann er 5-6 år og fiskens lengde

25-40 cm. I et overbefolket vann blir fisken tidligere kjønnsmoden. Fiskens lengde og alder ved 1. kjønnsmodning forteller derfor noe om forholdene i vannet. Hunnfisken er best egnet til slik vurdering. 5-10 % kjønnsmodne hunnfisk vitner om et veldrevet vann. Ved kjønnsmodning går mesteparten av næringen med til å produsere rogn/melke, slik at fiskens lengdevekst blir mindre enn normalt.

KJØTTFARGE

Denne vurderes skjønnsmessig, og deles inn i hvit (H), lyserød (LR) og rød (R).

For å få kjøttfarge må fisken spise krepsdyr. Fisken må dessuten vanligvis være over 25 cm før fiskekjøttet blir rødt. Feit fisk blir rødere enn mager fisk.

KONDISJONSFAKTOR (K-FAKTOR)

K-faktoren viser forholdet mellom fiskens lengde og vekt, og viser i hvor "godt hold" fisken er. I et veldrevet vann øker K-faktoren med økende fiskestørrelse. I vann hvor det er for mye fisk i forhold til næringstilgangen, synker K.

K-faktoren i et veldrevet fiskevann bør ligge på minst 1.00. I gode fjellvann minst 1.10.-i. 15.

LENGDETILVEKST

Lengdetilveksten er fiskens årlige lengdeøkning. Lengdetilveksten (for aure og sik) bestemmes ved avlesning av skjella. Veksthastigheten varierer med høyden over havet, fiskens type og næringsmengde. Mindre næring og kjønnsmodning gir mindre vekst. I et veldrevet fiskevann bør årlig lengdetilvekst være 5-6 cm.

PRØVEFISKE

Dette utføres med prøvegarnserie med 8 stk. standard monofilament (sene) bunngarn.

m.m. 21 21 26 29 35 40 45 52

omfar 30 30 24 22 18 16 14 12

Denne garnserien fisker jevnt på fisk fra 19 til 49 cm, og gir et bilde av

bestandssammensetningen i vannet. I røye- og sikvann bør også flytegarn benyttes.

PRODUKSJONSEVNE

Dette er vannets evne til å produsere fiskekjøtt. Produksjonsevnen er vanligvis bestemt av naturforholdene, og kan derfor variere mye. Angis i kg fisk pr. ha vannflate.

AVKASTNLNG

Dette er den totale årlige fiskemengde som tas opp av vannet. Angis i kg fisk pr. ha.

SURHETSGRAD

Surt vann har overskudd av aktiv syre. Måles i pH-grader fra 1 til 14, der pH 7 angir nøytralt vann. Høyere tallverdi angir alkalisk (basisk) reaksjon, og lavere tallverdi sur reaksjon. Vann med pH 5 er 100 ganger surere enn vann med pH 7. Surhetsgraden varierer gjennom året. Lavest verdi oppstår under snøsmelting om våren og sterk nedbør om høsten. Fiskerogn og yngel er mest ømfintlig, og har vanskelig for å overleve ved pH under 5.5 -5.0.

ANSVARLIG FOR PRØVEFISKE / ANALYSER I DRTFTSPLAN:

Prøvefiske:         Hol kommune v/ utmarkstekniker Svein D. Eriksen,

                    Medlemmer av Haugastøl JFF

Skjellanalyse:      Geilo JFF vi Adler Schultzen, Drammen

EDB-fiskeanalyse:   Norsk Kompetansesenter for Fjellfisk vi Per 0. Bakkegaard,3580 Geilo

Driftsplan:         Hol kommune v/ utmarkstekniker Svein D. Eriksen